Vurdering av viktigheten av forbedrede skogdata for beslutningsprosesser

Olha Nahorna forsvarte sin doktorgradsavhandling «Vurdering av viktigheten av forbedrede skogdata for beslutningsprosesser» den 26. september, 2025.

Verdien av informasjon, etter Ståhl (1994) og Eid (2000)

Tittelen på prøveforelesningen var «Klimaendringers påvirkning på skogplanlegging og implikasjoner for informasjonsbehov»

 

Sammendrag av avhandlingen

Tilgjengeligheten og kvaliteten på skogtakseringsdata er avgjørende for å sikre effektive beslutninger i planleggingen. Feil i skogtakseringsdata kan forplante seg gjennom simulerings- og optimaliseringsmodeller, noe som kan føre til suboptimale beslutninger og potensielle økonomiske og økologiske tap. Selv om forbedrede metoder for datainnsamling og -behandling stadig utvikles, gjenstår det sentrale spørsmålet: hvor nyttige er disse forbedringene for beslutningstaking? Denne avhandlingen adresserer dette spørsmålet gjennom en vurdering av informasjonsverdi (VoI), med fokus på å utvide eksisterende VoI-rammeverk til å inkludere flere planleggingsmål, beslutningstakerpreferanser og usikkerhet i skogtakseringsdataene.

Typiske VoI-analyser fokuserer på ett enkelt økonomisk kriterium, som nåverdi. Denne avhandlingen utvider dette rammeverket ved å utforske multiobjektiv VoI ved bruk av ulike formuleringer av optimaliseringsmodellene. For å undersøke hvordan VoI kan endre seg med informasjonen man har om beslutningstakeres preferanser, ble ulike tilnærminger for å inkludere preferanser vurdert. Disse tilnærmingene var enkle preferanseparametere, eksplisitte numeriske mål, eller relativ avstand til ideelle verdier. I to av studiene ble usikkerheten i både de undersøkte og referansedataene tatt hensyn til ved bruk av stokastisk programmering. Konseptet «verdien av forbedret informasjon» (VoII) ble introdusert for å vise at referansedata ikke nødvendigvis trenger å være perfekte for å være nyttige.

Avhandlingen er strukturert rundt tre studier, som hver tar for seg en relevant utfordring knyttet til datainnsamling eller -behandling i norsk skogplanlegging. Den første studien vurderte VoI ved bruk av skogtakseringsdata på cellenivå i motsetning til data aggregert til bestandsnivå. Resultatene viste at bruk av celledata som grunnlag for simulering og optimalisering, med skranker knyttet til segment- eller bestandgrenser, konsekvent førte til bedre beslutninger sammenlignet med bruk av konvensjonelle data aggregert til bestandsnivå. Den andre studien anvendte en VoII-analyse for å sammenligne ulike metoder for flybåren lasertakst av skog, og viste at mer nøyaktige metoder gir større fleksibilitet for beslutningstakere, spesielt når prioriteringer muligens endres over tid. Mindre nøyaktige metoder kan likevel være kostnadseffektive i tilfeller hvor bare ett mål vurderes. Den tredje studien brukte VoII for å vurdere ulike metoder for bestemmelse av bonitet, og fant at rimeligere datakilder i enkelte tilfeller kan gi beslutningsgrunnlag på nivå med dyrere alternativer.

Samlet sett viser funnene at VoI er avhengig av kontekst, formet av planleggingsmål, usikkerhet og beslutningstakernes preferanser. Data av høy kvalitet kan gi betydelig forbedrede beslutninger i enkelte tilfeller, men gi liten eller ingen merverdi i andre. VoI-vurderinger viser seg å være et effektivt verktøy for å sammenligne og evaluere ulike strategier for datainnsamling og -behandling. Disse studiene anbefaler at beslutningstakere inkluderer VoI-analyser, spesielt når de utvides til multiobjektive og usikkerhetsbevisste rammeverk, i prosessen med å evaluere nye datainnsamlingstilnærminger.

Veiledere:
Kyle Eyvindson, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Terje Gobakken, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Evalueringskomité:
Göran Ståhl, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)
Olalla Díaz-Yáñes, ETH Zurich
Erik Næsset, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)