Den norske skogens strukturer, artsmangfold og økosystemprosesser har blitt utviklet og formet gjennom tusenvis av år som følge av naturlige påvirkningsfaktorer, klimaendringer og arters innvandringshistorier. Disse prosessene har gitt opphav til et stort mangfold av habitater og en rekke forskjellige økologiske nisjer, som igjen er grunnlaget for det rike hjemmehørende artsmangfoldet i norsk skog.Ved siden av disse naturlige påvirkningsfaktorene har også menneskelig aktivitet satt dype spor. Fra 1500-tallet ble tømmer en viktig næring, og århundrer med selektiv hogst reduserte gradvis tømmervolum, trestørrelser og alderen på bestandene. Mot slutten av 1800-tallet hadde intensiv hogst til tømmer og den framvoksende treforedlingsindustrien forandret landskapet betydelig.
Dagens naturskog har sitt opphav i de gamle avvirkningsregimene. Etter en streng definisjon, basert på høy alder, strukturell kompleksitet og fravær av synlige menneskelige inngrep, kvalifiserer bare rundt 2 % av Norges skogareal som naturskog.
I 2024 oppfordret et forskeropprop til å gjennomføre registrering og kartfesting av disse naturskogene. Bakgrunnen var en bred bekymring blant forskere for at manglende dokumentasjon kombinert med betydelig årlig hogst i naturskoger kunne medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog. Som svar ble dette prosjektet etablert med to hovedmål:
- Lage et kart over skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940.
- Vurdere graden av naturskognærhet for all skog.
Gjennom dette arbeidet skal prosjektet levere kunnskapsgrunnlaget som trengs for å sikre de siste naturskogene i Norge og støtte en bærekraftig forvaltning av skogen i framtiden.
Foto: Gammel granskog i Trysil (Landbruksdirektoratet)