Claire Céline Devos forsvarte sin doktorgrad «Jordkarbonlagring i tregrenseøkotonen: resultater basert på felt- og fjernmålingsdata» den 15 desember, 2023.
Foto: Claire Devos
Prøveforelesningen hadde tittelen «Advancing Carbon Cycle Research with Remote Sensing: Challenges and Pathways»
Sammendrag av avhandlingen
På grunn av den globale oppvarmingen, flytter skogen seg til høyere elevasjoner
og breddegrader inn i treløs tundra. Nyere studier tyder på at disse endringene i
vegetasjonssammensetning forårsaker tap av organisk jordkarbon (SOC) som
overstiger økningen i karbonet lagret i vegetasjonen, og som dermed resulterer i
en positiv tilbakekobling som forsterker den globale oppvarmingen. Foreløpig er
usikkerheten til denne prognosen stor på grunn av det lave antallet skog-tundra
økotoner som faktisk har blitt undersøkt. For å trekke meningsfulle konklusjoner
om implikasjonene av forflytning av tregrensen, er det avgjørende at data fra et
bredt mangfold av studieområder blir analysert. I tillegg trenger vi å identifisere
indikatorer for størrelsen på lagrene av SOC som er mulig å registrere med
fjernmåling for å redusere behovet for dyrt feltarbeid og dyre
laboratorieanalyser. For å møte disse behovene tok jeg prøver av hvor mye SOC
som er lagret i overflatejordhorisonten til 36 skog-tundra økotoner spredt langs
en 1100-km lang breddegradient i Norge. Resultatene mine viser at SOC-lagrene
varierer mye innenfor og mellom tregrenseøkotonene. Interessant nok er
studieområder der det er større lagre av SOC i tundraen enn i skogen
hovedsakelig lokalisert i den sørlige halvdelen av Norge, mens studieområder
med større SOC-lagre i skogen enn på tundraen stort sett finnes i den nordlige
halvdelen av landet. Videre fant jeg ingen sammenheng mellom mengden SOC og
biomassen som utgjøres av trær eller hvilke treslag som var til stede. SOC lagrene
øker med temperaturen, og de varierer med brattheten til terrenget,
helningsretning og geologisk opphavsmateriale. Dessverre ser det ut til at
terreng- og vegetasjonsvariabler hentet fra UAV-båren lidar er til liten hjelp til å
forklare størrelsen på SOC lagrene. Fra et space-for-time-substitusjonsperspektiv
antyder resultatene mine at forflytning av tregrensen ikke kommer til å ha
kortsiktige konsekvenser for størrelsen på SOC lagrene. Selv om denne studien
gir verdifull innsikt i responsen til SOC-lagrene på forflytninger av tregrensen,
fremhever den også det presserende behovet for videre forskning. For øyeblikket
kan vi bare forklare en del av variasjonen i SOC-lagrene, og vi er ennå ikke i stand
til å kartlegge SOC-lagre nøyaktig gjennom analyse av fjernmålte data.
Veilederne var
Ole Martin Bollandsås (NMBU)
Mikael Ohlson (NMBU)
Erik Næsset (NMBU)
Kari Klanderud (NMBU)
Evalueringskomiteen bestod av
Maja Sundqvist (SLU)
Jan U. H. Eitel (University of Idaho)
Johan Asplund (NMBU)