Risiko og usikkerhet i forvaltning av rotråteinfiserte skogområder

Contents

Ana Claudia Ferreira Aza forsvarte sin doktorgradsavhandling, “Risk and uncertainties incorporated in the management of root and butt rot infected forest areas”, den 16 desember 2022.

Tema for prøveforelesningen var “The economics of adaptive forest management”. Vi gratulerer med graden!

Foto: Ole Marius Tollefsen Moen

Sammendrag av avhandlingen

Rotråte (RBR) forårsaket av soppen Heterobasidion spp. er et betydelig problem som påvirker Norges økonomisk viktigste bartreslag, gran (Picea abies L. Karst) og furu (Pinus sylvestris L.). Informasjon om forekomsten av RBR er usikker, men likevel viktig i skogforvaltningen da den kan påvirke avgjørelser med langsiktige og ofte irreversible konsekvenser. Når man står overfor en usikkerhet, kan beslutningstakeren fortsette basert på tilgjengelig informasjon eller prøve å redusere usikkerheten ved å innhente ny informasjon. Denne avhandlingen undersøkte effekten ved å ta hensyn til RBR-usikkerhet, samt å innhente detaljert informasjon om relevante parametere på kvaliteten av skogforvaltningsbeslutninger i områder påvirket av RBR i Norge.

Den første studien så på hvordan usikkerhet om tilstedeværelsen av RBR påvirker det økonomisk optimale hogsttidspunktet i ensaldret granskog. Selv om resultatene pekte på muligheten for å fremskynde hogsttidspunktet noe i enkelte bestand, var gevinsten ved å avvirke et bestand som var påvirket av råte tidligere minimalt. Forhåndshogst lønte seg sjelden ved mangel på informasjon om omfanget og alvorlighetsgraden av RBR. Den andre studien undersøkte effekten av RBR på et utvalg av treslag i tidligere grandominerte hogstflater. Selv om det var gunstig å fortsette med gran i områder med lav råteforekomst, lønte det seg å bytte til furu når råteforekomsten var spesielt høy. Terskelen for å bytte fra gran til furu økte med bonitet. Å plante et gitt treslag på lav bonitet resulterte i nåverditap, som indikerte at naturlig foryngelse var foretrukket i det tilfellet. Bruk av informasjon om bonitet og råteomfang på pikselnivå for å bestemme valg av treslag i en casestudie, økte grunnverdien (LEV) for nesten alle bestand i datasettet sammenlignet med å plante ett enkelt treslag. Gitt viktigheten av informasjon om bonitet og råteomfang, brukte den tredje studien «Value of Information» (VoI)-konseptet for å vurdere fordelen med å ha nøyaktig informasjon på pikselnivå for disse parameterne i valg av treslag. Bestand med middels til høy bonitet hadde høyest VoI. Treslagskifte fra gran til furu i noen piksler i stedet for planting av gran over hele bestanden, samt lokal justering av plantetettheten til bonitet, ga høyest økning i nåverdi. Gitt at boniteten er kjent, er informasjon om råteomfang alene mer verdifull enn informasjon om bonitet alene.

Selv om funnene i studien ikke kan ekstrapoleres til hele landet, kan tilnærmingen som blir omtalt her benyttes i lignende sammenhenger med mindre justeringer. I stedet for å ignorere usikkerhetene, kan man samle ny informasjon for beslutningsprosessen som gir verdi til avgjørelsene og bidrar til å unngå økonomiske tap.

Veiledere

Main supervisor: Professor Maarit Kallio, MINA/NMBU
Co-supervisors: Professor Terje Gobakken, NMBU/MINA
Professor Annika Kangas, Natural Resources Institute Finland (LUKE)
Dr Rasmus Astrup, Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO)

Bedømmelseskomité

Professor Göran Ståhl, Swedish University of Agricultural Sciences (SLU)
Professor Tomas Knoke, Technical University of Munich (TUM)
Komitéens administrator: PhD, Meley Mekonen Rannestad, MINA/ NMBU

Referanse