Bruk av fjernmåling til kartlegging av fremmede bartrær

På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi vist hvordan fjernmåling kan brukes i forvaltningen av fremmed treslag.

Fremmede arter blir av mange betraktet som en trussel mot det biologiske mangfoldet. I Norge har flere bartrearter blitt innført med tanke på å bedre produksjonspotensialet i skogen, og flere av disse artene finnes nå på den offisielle «svartelista». For forvaltningen er det derfor et økende behov for kunnskap om utbredelse og potensiell spredning av disse artene. Det er både tidkrevende og kostbart å samle denne informasjonen utelukkende basert på feltundersøkelser, og det er derfor foreslått å utvikle metoder basert på fjernmåling for kartlegging og overvåkning. I denne rapporten har vi gjennomgått ulike typer fjernmålingsdata med hensyn på potensiale for kartlegging og overvåking av fremmede bartrær.

Vi har videre etablert utbredelsekart for vanlig gran og furu basert på gjennomgang av eksisterende litteratur samt nasjonale skogkart fra fjernmålingsdata. De eksisterende skogkartene ble også bruk til å etablere et kart over fremmede bartrær, dvs. grantrær utenfor sin naturlige utbredelse. Nøyaktigheten av utbredelseskartet ble evaluert ved hjelp av fototolkning. Videre undersøkte vi hvordan kartet stemte overens med andre tilgjengelige kilder om lokaliteter av fremmede treslag, og estimerte arealet med fremmede bartrær på fylkes- og landsnivå. Arealet av fremmede bartrær utenfor den naturlige utbredelsen til gran i Norge ble estimert til 1200 km2, med en standardfeil på 275 km2.

En spesifikk utfordring i fjernmåling av fremmede bartrær er å skille mellom arter av samme slekt. Vi etablerte en test i Fusa og Tysnes dere vi vurderte potensialet for å skille mellom vanlig gran og sitkagran med ulike typer fjernmålingdata. Fjernmålingsdata som ble testet var satellittbilder fra Landsat 8, flyfoto fra omløpsfotograferingen og flybåren laserskanning. Vi fant en svak til moderat evne til skille mellom de to artene. Den beste totale nøyaktigheten var på 78%, dvs. at 78% av lokalitetene var riktig bestemt. Testen indikerer at Landsat 8 bilder kan brukes til å skille mellom bestand med vanlig gran og sitkagran og at resultatene ikke bedres vesentlig ved bruk av flybårne sensorer.

Basert på en litteraturgjennomgangen og våre analyser diskuterer vi en mulig etablering av et kartleggings- og overvåkingopplegg for fremmede treslag.

Fullstendig rapport:

  • Ørka, H. O., & Hauglin, M.. (2016). Use of remote sensing for mapping of non-native conifer species (INA fagrapportNo. 33). Norwegian University of Life Sciences, Faculty of Environmental Science and Technology, Department of Ecology and Natural Resource Management.
    [Bibtex]
    @TechReport{Oerka2016,
    Title = {Use of remote sensing for mapping of non-native conifer species},
    Author = {Ørka, Hans Ole and Hauglin, Marius},
    Institution = {Norwegian University of Life Sciences, Faculty of Environmental Science and Technology, Department of Ecology and Natural Resource Management},
    Year = {2016},
    Number = {33},
    Type = {INA fagrapport},
    Keywords = {Remote sensing, non-native species, species distribution maps, satellite imagery, aerial imagery,airborne laser scanning, tree species classification.},
    Owner = {hanso},
    Timestamp = {2016.10.19},
    Url = {http://www.umb.no/statisk/ina/publikasjoner/fagrapport/if33.pdf}
    }

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *