Istandsetting av kulturminner og historiske bygninger stiller ofte krav til spesielle egenskaper hos trevirket som brukes. Det er særlig etterspørsel etter virke til syll (bunnstokker i bygg), kledning og tekking, hvor kravene er knyttet til treslag, årringbredde, densitet, stammeform, kvisteegnkapper, kjernevedandel og dimensjon.

De siste 70–80 årene har skogbehandlingen fokusert på volumproduksjon, noe som i liten grad har tatt hensyn til slike spesifikke kvalitetskrav. Dette gjør det utfordrende å finne trær med de ønskede egenskapene, da de ikke nødvendigvis er vanlige i dag.

I tillegg til egenskaper som voksested, bonitet, bestandshistorikk og tetthet, kan kroneformen være en viktig indikator på de indre kvalitetene. I dette prosjektet vil vi bruke flybårne laserdata for å beskrive kroneegenskapene, og disse dataene vil inngå i modeller for å kartlegge de spesielle kvaliteter som kulturminneforvaltningen etterspør.

Befaring på sagbrukstomta for å vurdere kvalitet på materialer skåret av tettvokst gran i Valdres. Personer på bildet: Jens Martin Holme (Fagskolen Innlandet), Tore Rødbergshagen (Innlandet Fylkeskommune), Knut Lundem Hougsrud og Marit Hougsrud (Nordre Hougsrud gård, Grån AS), Ole Martin Bollandsås (NMBU), Mikael Andersson (Statsforvalteren i Innlandet). Foto:  Oda Amundsplass/Avisa Valdres

Les videre →

Storskala validering av primære skogprodukter fra BIOMASS-satelitten og deres sammenheng med andre tilsvarende produkter fra andre SAR-baserte sattelittprogam.

European Space Agency

Les videre →

Den norske skogens strukturer, artsmangfold og økosystemprosesser har blitt utviklet og formet gjennom tusenvis av år som følge av naturlige påvirkningsfaktorer, klimaendringer og arters innvandringshistorier. Disse prosessene har gitt opphav til et stort mangfold av habitater og en rekke forskjellige økologiske nisjer, som igjen er grunnlaget for det rike hjemmehørende artsmangfoldet i norsk skog.Ved siden av disse naturlige påvirkningsfaktorene har også menneskelig aktivitet satt dype spor. Fra 1500-tallet ble tømmer en viktig næring, og århundrer med selektiv hogst reduserte gradvis tømmervolum, trestørrelser og alderen på bestandene. Mot slutten av 1800-tallet hadde intensiv hogst til tømmer og den framvoksende treforedlingsindustrien forandret landskapet betydelig.

Dagens naturskog har sitt opphav i de gamle avvirkningsregimene. Etter en streng definisjon, basert på høy alder, strukturell kompleksitet og fravær av synlige menneskelige inngrep, kvalifiserer bare rundt 2 % av Norges skogareal som naturskog.

I 2024 oppfordret et forskeropprop til å gjennomføre registrering og kartfesting av disse naturskogene. Bakgrunnen var en bred bekymring blant forskere for at manglende dokumentasjon kombinert med betydelig årlig hogst i naturskoger kunne medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog. Som svar ble dette prosjektet etablert med to hovedmål:

1. Lage et kart over skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940.
2. Vurdere graden av naturskognærhet for all skog.

Gjennom dette arbeidet skal prosjektet levere kunnskapsgrunnlaget som trengs for å sikre de siste naturskogene i Norge og støtte en bærekraftig forvaltning av skogen i framtiden.

Foto: Gammel granskog i Trysil (Landbruksdirektoratet)

Skog spiller en viktig rolle i å regulere klimaet, bevare biologisk mangfold og sikre levebrød. Likevel er skogområder verden over fortsatt utsatt for avskoging, forringelse og dårlig forvaltning. Til tross for tilgang på store mengder satellittdata, mangler mange institusjoner handlingsrettede og politisk relevante verktøy for å overvåke endringer i skog på en effektiv måte.

WorldForest er et nytt initiativ finansiert av European Space Agency (ESA), med mål om å utvikle banebrytende satellittbaserte løsninger for skogovervåking. Prosjektet skal støtte arbeid med klima- og naturmangfoldspolitikk gjennom samarbeid med myndigheter, forskningsmiljøer og miljøorganisasjoner over hele verden.

Kjerneområder i prosjektet

• Forstå skog: Kartlegging av skogtyper og -struktur for å støtte planlegging, vern av biologisk mangfold og EUs skogpolitikk.
• Oppdage endringer: Sporing av avskoging, skogforringelse og gjenvekst av skog for å støtte klimatiltak og overvåking av REDD+.
• Måle karbon og biomasse: Estimering av karbonlagre i skog for å støtte nasjonale klimagassregnskap og globale klimamål.
• Overvåke mangroveskog: Overvåking av mangroveskog for å styrke kystsamfunnenes motstandskraft, biologisk mangfold og strategier for blått karbon.

https://esa-worldforest.org/

Med varmere klima og mindre beitende husdyr i fjellet flytter skogen seg stadig vekk høyere opp i fjellet. Det betyr at tidligere åpne fjellområder dominert av lav- og lynghei gror igjen med busker og fjellskog. En konsekvens av dette er økt fordampning fra fjellområdene i Norge.

Et treårig forskningsprosjekt ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) skal i perioden 2025-2027 undersøke effekten av utvidelsen av tregrensen på fordampning. Ettersom fordampning er en viktig komponent i vannbalansen, er det forventet at mer fordampning vil redusere avrenningen til norske vassdrag. Dette igjen vil kunne redusere Norges fremtidige vannkraftpotensial, spesielt når vi vet at mange av landets vannkraftmagasiner ligger i fjellområder som kan gro igjen.

Forskningsprosjektet vil samle feltdata av fordampning og jordfuktighet på Dagali. Det er etablert fire feltlokasjoner, henholdsvis innenfor barskog, fjellbjørkeskog, busk- og lynghei, og lavhei.

Dataen som samles inn, vil danne en viktig forståelse av fordampningsforskjeller for vegetasjonen over og under tregrensen. Dette er avgjørende for å forutsi hvordan fremtidig vannkraftproduksjon påvirkes av mer skog i fjellet.